Slik brukte vi mulighetstreet i Universitetsbibliotekene

Vi i Netlife har brukt Teresa Torres sitt «Opportunity Solution Tree»-rammeverk i flere prosjekter og her er et eksempel fra Stimulab-prosjektet vi gjorde sammen med Universitetsbibliotekene ved UiO, NTNU og UiT. Vi har omdøpt rammeverket til mulighetstreet på norsk. Les om hvordan du kan bruke mulighetstreet først.

1. Begynn med å sette gode mål

For å bevege oss mot et mål, må vi skape endring. Derfor formulerer vi målene våre som et ønske om endring i atferd. Ønsker vi å få flere til å gjennomføre et kjøp på nettstedet vårt? Da må vi undersøke hva vi kan gjøre for å få til den endringen i atferd.

Mål kan ofte nås på flere måter. Mulighetstreet hjelper oss å se sammenhenger og dele opp utfordringer i mer håndterlige biter. Mulighetstreet gjør også at vi kan jobbe systematisk og sammenhengende. Det hjelper oss å synliggjøre valgene vi tar, ved å dele både innsikt og beslutninger med andre i organisasjonen.

Slik fant vi fram til mulighetene

Sammen med Universitetsbibliotekene (UB) startet vi med en klassisk målworkshop. Vi måtte finne ut hva som var de egentlige problemene vi ønsket å løse, og for å begynne i riktig ende, prioriterte vi de som var viktigst, og som vi hadde håp om å kunne påvirke innenfor tidsrammene for samarbeidet. Det resulterte i to overordnede mål, ett for hver av de viktigste brukerne – studentene og de ansatte ved UB. Vi formulerer målene som ønsket endret atferd – hva som skjer annerledes etter at vi har oppnådd ønsket mål.

• Mål 1: Vi ønsker at studentene skal kjenne, bruke og ha nytte av tjenestene fra universitetsbiblioteket.​
• Mål 2: Vi ønsker at universitets-bibliotekets ansatte skal jobbe systematisk og brukerorientert med tjenestene sine.

2. Utforsk mulighetsrommet

Vi har en lei uvane som gjør at vi hopper rett til løsning, når vi står overfor et problem vi vil løse. Torres understreker viktigheten av å faktisk bruke litt tid på å utforske mulighetsrommet, og se på ulike måter vi kan utforske problemet på. For å finne ut hva slags muligheter du har, kan det være nyttig å starte med fersk innsikt. Selv om Universitetsbibliotekene hadde mange rapporter, dokumenterte problemstillinger og analyser, ville vi vite hva studentene faktisk opplevde, og hva slags utfordringer de hadde i sin studiehverdag. Det viste seg at få studenter – uavhengig av studium og studiested – hadde kjennskap til tjenestene fra bibliotekene, og enda færre hadde oppsøkt biblioteket for å få hjelp. Med dette bakteppet var det en åpenbar mulighet å benytte oss av de tjenestene studentene faktisk bruker, som er Canvas eller Blackboard. Der får de oversikt over blant annet emnene de tar, kunngjøringer og pensum.

3. Innsiktsbaserte løsninger

Basert på innsikten om at studentene brukte Canvas eller Blackboard, så vi for oss en enkel løsning, der vi bare la bibliotekets tjenester inn i Canvas eller Blackboard. Da ville vi raskt og effektivt nå studenten, antok vi. Det er fint å formulere løsningene som hypoteser, og så må vi finne ut om disse hypotesene validerer eller ikke. Stemmer det vi tror? Som skissen over viser, så er det sånn at det er lurt å finne minst tre måter en mulighet kan løses på, i tilfelle den du tester først viser seg å ikke stemme. Her var vi så skråsikre på at dette var veien å gå, så vi kjørte rett på med skissearbeidet.

4. Eksperiment for å avdekke om det du tror er sant

For å finne ut om studentene ville se bibliotekets tjenester i Canvas eller Blackboard tok vi skjermdumper av begge løsningene, og la til bibliotekets tjenester på bildene. Dette er en veldig enkel og effektiv måte å teste en allerede eksisterende løsning på. Ved å koble sammen flate skisser i Figma får du superenkelt en klikkbar prototype, som for brukeren ser og oppfører seg på lik måte som den faktiske løsningen. På denne måten er det lett å ta med løsningen ut i felt og teste.

5. Stemmer antagelsene dine?

Vi tok med oss prototypen vår ut i felt, og sjekket om studenter ved NTNU la merke til bibliotekets tjenester som nå tilsynelatende lå i Blackboard. Etter å ha snakket med fem studenter og vist dem skissene, var dommen helt entydig. Ingen la merke til bibliotekets tjenester, selv om de kjente til og brukte Blackboard hyppig. Var dette bare et trønderfenomen?, tenkte vi. Vi laget en prototype for Canvas, og testet den med studenter i Oslo og i Tromsø. Svaret var fortsatt det samme. Vi hadde brukt et par timer på å lage skissene og teste dem, og kunne slå fast at hypotesen vår ikke validerte. Vi kunne legge den ballen helt død, og rykke tilbake til nye måter å løse muligheten på!

Hvordan komme i gang med innovasjonsarbeidet?

Som et resultat av Stimulab-prosjektet laget vi en Innovasjonshåndbok, for å kunne dele måten vi jobbet på med alle de biblioteksansatte, men også andre interesserte. Boka gir en overordnet innføring i hvordan du kan jobbe etter mulighetstreet, og vi håper du vil ha glede av den! Som et eksperiment, reiste Anne-Gry Skonnord fra UiO, Katrine og Cecilie fra Netlife til Arendalsuka for å presentere Innovasjonshåndboka for et enda bredere publikum.