Når du er eneste designer blant ikke-designere

«Moss kommune søker tjenestedesigner» så jeg i en annonse for et par måneder siden. Min første tanke var: «Shit, det der blir en ensom og tøff jobb» Og bare så det er sagt, jeg vet mye om kommune-Norge, men lite om Moss. For alt jeg vet kan det være de allerede har flere tjenestedesignere. Så dette handler ikke om Moss, historien er først og fremst ment som et bilde på hva som skjer når store og små organisasjoner plutselig skjønner at design er kompetanse de trenger.

Det er veldig bra at kommune-Norge ansetter designere.

Men jeg vet også at det å være designer i store og mellomstore organisasjoner, der de fleste er ikke-designere, kan være svært krevende. Mange designere blir motløse fordi «de andre» ikke forstår verdien. Og på motsatt side er det ofte vanskelig for resten av organisasjonen å forstå den faktiske verdien av design.

Jeg har sett ferske designere med massiv hybris gå inn i ny organisasjon og komme ut som vaskefiller et par måneder senere. Så hva pokker gjør du, hvordan håndterer du det komplekse organisasjonslivet når du kommer rett fra studier eller er vant til å tegne ting på kontoret sammen med design-kollegaer?

Her kommer et aldri så lite førstehjelpsskrin til enslige designere i en organisasjon som ikke har mye kunnskap om design.

Og bare sånn at det er sagt: en forutsetning for alle tipsene under er at du kan design-faget, enten det er visuell design, tjenestedesign, produktdesign eller interaksjonsdesign.

1. Bygg broer — ikke brenn de

Erkjennelsen av at de andre ikke nødvendigvis tenker som deg, er viktig. Du er nødt til å forstå hvordan de andre tenker før du kaster deg ut i oppgaven med redesigne appen, kundereisen, forretningsmodellen eller fikse nettsiden. Og du må forstå at det de kan er verdifullt. Uten at det går på bekostning av din egen faglige ballast. Dere kan utfylle hverandre. Hvis ikke du setter deg inn i deres tankesett og kunnskap kommer jobben til å ende i en evig slagmark.

2. Bli enige om hva som er viktig

Dette er banalt, men like fullt en evig gjenganger som vi noen ganger tar for gitt: Vi har ikke et felles mål og snakker ofte forbi hverandre. Er det egentlig økt salg som er hovedmålet eller er det mer fornøyde kunder? Det behøver ikke være en motsetning, men det kan ofte være det. Eller er det å få flest mulig relevante kunder som er så fornøyd at de ikke sier opp. Det siste er kanskje det beste. Har du et tydelig mål så kan du alltid knytte alle diskusjoner og valg til dette målet.

3. Ikke alle kan designe, men alle kan bidra til design

Involver alle de andre i alt du har lært av verktøy, metoder og tankesett. Nei, de er ikke designere, men de kan likevel dra nytte av verktøykassen. Ikke sitt på bakrommet med dette. Lag arbeidsmøter og sesjoner der dere sammen tester teknikker, metoder og verktøy. Jobb sammen! De fleste synes det er morsomt å lære nye ting såfremt det er både gøy OG nyttig.

4. Bruk data for å støtte valgene

Er det mange konflikter om valgene dere må ta? Støtt deg til data og fakta. Ikke synsing. Gjør en geriljatest, A/B-test eller intervju brukerne. Tidligere kollega Ida Aalen hadde en fin kjepphest: Vis aldri en designskisse uten å ha en mini-brukertest i bakhånd. Da er det mye lettere å diskutere de riktige tingene og styre unna internpolitikken. Så back opp det du gjør med data — og diskutér dataene, ikke hvordan skissene ser ut.

5. Innse at du ikke kan vinne alle kamper

Denne er vanskelig fordi det er tvingende nødvendig med en viss form for kompromissløshet, men du må også balansere den med pragmatisme. Hvis du tror at du kan overbevise alle om ALT så kommer du til å ende i grøfta. Finn ut hva som er viktig for å realisere målet, hva du KAN gjøre noe med og hva du ikke klarer å røre. Du må vite hvilke fighter du kan vinne og hvilke som er meningsløse. Ingenting er mer irriterende enn en brønnpisser som påpeker masse problemer som ikke lar seg løse akkurat nå. Hjelp de heller med en plan for å fikse problemet i det som sannsynligvis er et nytt prosjekt.

Lykke til!