Finn de beste idéene med en idéworkshop
Trenger dere å komme frem til skikkelig gode ideer? Da kan det være lurt å samle en gjeng kloke hoder til en idéworkshop. Her får du oppskriften til hvordan du kan gjøre det!
Hvorfor er det lurt med en idéworkshop?
Å få gode idéer er en ting. Å klare å formidle dem og visualisere dem er en helt annen kunst. Fordelen med en idéworkshop er at det er en strukturert måte å nærme seg en problemstilling på. Dette gjør at dere kan bygge videre på andres, hverandres og egne ideer – til dere har en løsning dere tror på.
Dette trenger du:
Et tverrfaglig team
En beslutningstaker
En problemstilling
3-4 timer avsatt tid
Et digitalt verktøy som egner seg til digitale workshops (for eksempel med mulighet for samhandling og å stemme anonymt). Vi bruker Miro, men det finnes mange flere!
Slik forbereder du workshopen:
1. Sett av (nok) tid
Noe av det viktigste du gjør er å sette av tid hos folka du skal ha med. Finn ledig tid i kalenderen og kall inn i god tid før workshopen. For best resultat anbefaler vi å ha 3-4 timer til gjennomføring.
2. Gjør klart arbeidsbrettet ditt
Finn ditt favorittverktøy (Miro, Mural, Figma eller lignende) og gjør klart arbeidsbrettet dere skal bruke. Sett inn målsetting, agenda og det du vet om problemstillingen fra før. Dette kan for eksempel være innsikt fra brukere, nettsted eller lignende.
3. Gi hjemmelekser i forkant av workshopen
Be deltakerne om å legge til innsikt knyttet til problemstillingen inn i arbeidsbrettet i forkant av workshopen.
4. Finn inspirasjon fra andre steder
Let litt på nett, i mailboksen din eller ta en runde i ditt mentale arkiv. Er det noe du synes er bra, som du tenker du kan la deg inspirere av? Legg det gjerne inn i det digitale arbeidsbrettet i forkant av workshopen.
5. Fiks snacks!
Ingen workshop uten snacks! Kjøp gjerne inn litt snacks som er bra hjerneføde. Det kommer godt med, særlig når dere har en spesielt vanskelig problemstilling dere skal løse.
Gjennomføring på selve dagen
Forventningsstyring og forståelse
Når dagen kommer, og det er klart for workshop, ber du deltakerne dele innsikten de har fra før rundt problemstillingen.
Hva skal dere egentlig løse? Hvorfor? For hvem? Hva skal dere egentlig få ut av denne dagen?
Poenget med dette er å sikre at dere starter med samme forståelse av hva som faktisk er utfordringen, og hva slags innsikt dere sitter på.
Let etter gull!
Når dere har dekket dette, kan dere begynne se utover og lete etter inspirasjon. Jake Knapp kaller denne øvelsen for Lightning Demos i sin bok Sprint (2016). I Netlife kaller vi det lynvisninger.
Bruk litt tid på dette, og ta deretter en runde hvor alle deltakerne viser frem noe de inspireres av som kan brukes for å løse problemstillingen. Dette kan være en nettside, et bestillingsløp, eller en generelt fantastisk tjeneste. Inspirasjonen trenger ikke å komme fra samme bransje som problemstillingen dere skal løse, så lenge det er noe du synes er bra! Se etter gullet i andres løsninger, og stjel med stil!
Jobb alene – sammen
Med masse inspirasjon øverst i pannebrasken, er det på tide å jobbe litt alene. Nå skal dere nemlig visualisere (tegne, skisse eller skrive) med penn og papir hvordan dere ser for dere hvordan problemstillingen kan løses.
Ja, du leste riktig: Faktisk penn og papir. Å jobbe uten skjerm gjør det lettere å unngå fristelser og distraksjoner som plutselig plinger inn.
Dette er ingen tegnekonkurranse! Det viktigste er at det du får ned på papiret er så selvforklarende som mulig. Overraskende nok går det ganske fort å skisse ut en idé når du vet hvilke problemstilling du skal løse for hvem, og tonnevis av god inspirasjon å jobbe med.
Del med hverandre og stem på de beste ideene
Når alle har fått ned på papiret det de tenker kan være en super løsning på problemet, så er det på tide å dele de brilliante idéene deres med hverandre.
Dette kan gjøres enkelt gjennom at hver deltaker laster opp et bilde av skissen sin i det digitale arbeidsbrettet, og forklarer hva de har tenkt.
Fordelen med å bruke arbeidsbrettet til dette er at dere da får alt dokumentert samtidig som dere går gjennom det. Dessuten er det veldig enkelt å stemme på de beste ideene – helt anonymt. De fleste av oss har nemlig en innebygd høflighet og rettferdighetssans i oss, slik at vi synes det er dumt å ikke gi stemmer til alle, eller å stemme på sitt eget forslag. Det kan også være at man føler seg forpliktet til å stemme på forslaget til sjefen eller en nær kollega, og at internpolitikk derfor spiser opp de beste idéene.
Derfor: Sørg for anonym stemming for å se hva flertallet faktisk mener er best.
Ta med dere videre det dere liker best
Når dere har stemt på de idéene dere synes er best, har dere en god indikasjon på hva alle synes er bra.
Har dere fått et veldig entydig resultat, er det ganske enkelt gå videre med det skisseforslaget som har et overveldende flertall av stemmene. Dere kan også velge å ta med dere et par andre gullkorn fra noen av de andre skissene. Nå kan dere jobbe videre med et omforent skisseforslag, og detaljere og finpusse videre på dette.
Ikke en tydelig vinner? Slik løser dere det:
Ble resultatet av stemmingen veldig fragmentert? Eller kanskje var det 3-4 forslag med like mange stemmer, men som er motstridende og ikke lar seg kombinere?
For å kunne bli enige, er det viktig at dere diskuterer og argumenterer for de ulike løsningene.
Kan dere kanskje koke det ned til noe dere er enige om?
Med en god diskusjon får dere forhåpentligvis ned noen punkter dere er enige om, og som dere kan ta utgangspunkt i.
Gjør en ny skisserunde basert på punktene dere er enige om. Stem på nytt, og se om dere er nærmere en enighet denne gangen.
Hvis det fortsatt er vanskelig å bli enige, er beslutningstakers rolle viktig. Denne personen er nemlig med for å sikre at løsningen er forankret i organisasjonen og ledelsen. Derfor er det deres oppgave å sette foten ned ved uenighet, og beslutte hvilke(t) skisseforslag det skal jobbes videre med.
Målet med en idéworkshop er at dere sitter igjen med et løsningsforslag til problemstillingen som dere kan ta videre til neste steg: prototyping.