Klimakvoter som kundene betaler for
Å kjøpe klimakvoter kan bare være nest best. Så la oss kjøpe klimakvoter og føle at vi gjør noe litt riktig, men ikke glem hovedutfordringene. Ikke la deg bli blendet av grønnvaskingen.
Å kjøpe klimakvoter kan bare være nest best. Så la oss kjøpe klimakvoter og føle at vi gjør noe litt riktig, men ikke glem hovedutfordringene. Ikke la deg bli blendet av grønnvaskingen.
(En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn av klimagassen CO2 (karbondioksid) i atmosfæren.Det finnes både et offentlig kvotesystem og en mulighet for privatpersoner å kjøpe frivillige klimakvoter.)
For er det grønt å kjøpe og bruke vindkraft? Er det greit å fly? Er det greit å fly når man kjøper klimakvoter? Er det grønt å kjøpe seg inn i et bærekraftsfond? Flere og flere selskaper profilerer seg på å være grønne og å tilby grønne produkter. Det er på mange vis en god trend, men alt for ofte er det dårlig begrunnet hva som er “grønt”. Miljøfordelene er utydelige. Med tydelighet er klimakvoter et godt tiltak.
Slutt å surre! Fortell hva pengene går til
Det beste er om vi klarer å fly mindre, og heller tar toget. Hvis du likevel må fly, kan klimakvoter være bra. Det tar det et steg i riktig retning.
En av aktørene som har profilert seg på salg av klimakvoter er CHOOOSE. CHOOOSE er en norsk startup som satser på salg av FN-godkjente klimakvoter.
CHOOOSE har blitt utfordret på at de bare tjener penger på din dårlige samvittighet. De er imidlertid ærlige på at de driver kommersielt. Noe jeg synes er ok så lenge mye av pengene går til gode formål.
Enn så lenge er det komplisert å forstå hvor stor andel av deres inntekter som går til bærekraftprosjekter og hvor mye som går til administrasjon, markedsføring og eiere. Hvis dette var bedre synliggjort på nettsidene ville det bli lettere å forstå hva man faktisk støtter og det blir lettere å støtte dem. Frivillige organisasjoner som Regnskogfondet, Redd barna, Kirkens nødhjelp med flere, er flinke på å synliggjøre hva pengene de samler går til. De er vant til at dette er et krav. Her har CHOOOSE noe å lære. Hvis en betydelig del av kaka går til eierne og andre mellomledd, og ikke prosjektene, bør forbrukerne få vite det.
For oss forbrukere er det viktig at vi kan forstå hva vi betaler for. Hva koster det oss at flyselskaper og TUI tilbyr klimakompenserte flyreiser? Betyr det at reisene blir dyrere. Ender vi opp med å sponse klimatiltakene og markedsføringen av selskapene som “grønne”?
Må vi fly?
- Både bedrifter og hver enkelt bør spørre seg selv: - Må vi fly? Finnes det alternativer. Kan vi la være? Kan vi som bedrift premiere ansatte som bruker andre transportmidler?
- Sjekk CO2-utslippene til flyselskapene. Velg de med lavest utslipp? (sjekk gjerne på Atmosfair airline index)
- Direkteflyvinger er bedre enn mellomlandinger. Velg det.
- Finn en tilbyder som støtter FN sin Gold standard. Klimakvotene som følger Gold standard er i høyere grad kvalitetssikret enn andre tiltak.
Snu også på logikken — tenk sirkulært
Klimakvoter er greit nok, men en av de beste metodene for å lykkes med bærekraft er å satse på sirkulærøkonomi. Dette handler om å bygge opplevelser og tjenester som skal leve lengst mulig og gi mest mulig verdi.
Bygger du en forretningslogikk basert på sirkulær økonomi* og sirkulær design vil du kunne levere grønn verdi. Det er en enda bedre løsning enn å selge klimakvoter fordi det gjør at vi lager en verdikjede som unngår at vi sløser med ressursene og er flinke til å bygge videre på verdiene som er skapt. Det endrer hele tilnærmingen til hva vekst og verdi er.
Vi har jevnlig kurs og tilbyr rådgiving knyttet til sirkulær økonomi og sirkulær design. Ta gjerne kontakt om du er interesser i senere kurs eller trenger bistand.
(* Sirkulærøkonomi = Ideen om at produkter vi lager med utgangspunkt i naturressursene ikke bare selges og kastes, men bringes inn igjen i verdisirkelen for å gjenbrukes, repareres, ombygges, og resirkuleres. Sirkulærøkonomi vil bli superviktig framover. Finland har blant annet satt seg som mål å bli verdens første sirkulære nasjon innen 2020 og vår regjering har sagt at Norge skal bli et foregangsland innen grønn sirkulærøkonomi.)
PS! Vi trenger alle mer kunnskap om hva vi kan gjøre for å redde kloden. Hvis du trenger tips så har kollega Randi Govertsen skrevet bra om hva hver enkelt kan gjøre for å bidra.
I Netlife Design jobber vi med design og atferdsendring for å dra verden i en bedre retning. Våre eksperter på atferdspsykologi, organisasjonspsykologi, tjenestedesign, sirkulærøkonomi, design og kommunikasjon kan bistå deg med å gjøre det samme.