Kartlegging gjennom gigamapping

Forsøk på norsk definisjon av gigamap:

Grundig kartlegging av systemer på tvers av mange områder med hensikt å undersøke relasjoner mellom tilsynelatende uavhengige kategorier, for å finne grenseliggende smertepunkter i utforming og innramming av systemene [1].

Eller med andre ord: en svær kartlegging!

Mitt første møte med gigamapping

Det var høst, det var kaldt, og det var kjipt. Jeg jobbet på spreng for å bli ferdig med en innlevering i faget som het “Context Mapping in Product Design.” Jeg skulle lage et “gigamap” der temaet var skjult ubehag på offentlig transport. Jeg reiv meg i håret, knurret av sinne og gråt av ren og skjær frustrasjon. Problemene hadde vært mange i prosjektet — hvordan i det hele tatt finne folk som har skjulte lidelser? Når du først finner dem — hvordan få dem til å dele? Hvordan få informasjonen inn i rammen på leveransen som skulle være et gigamap? Det var det verste prosjektet jeg måtte igjennom på masteren, men det skulle vise seg å også være et av de mest nyttige.

Trygghetsstandarden — bakgrunn for oppdraget

I 2014 gikk Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet og sa at de måtte utvikle en trygghetsstandard. Dette ble definert som “et felles rammeverktøy for sykehjem og kommuner som skal føre til mindre uønsket variasjon i kvalitet rundt omkring på norske sykehjem,” og ble mitt første oppdrag som tjenestedesigner i Netlife.

Variasjon i seg selv er ikke noe negativt da dette gir spillerom for lokal tilpasning, men det er den uønskede variasjonen man vil gjøre noe med. Dette går på kompetanse og kunnskap innenfor områdene ernæring, aktivitet og palliasjon (når livet snart er slutt), samt hvordan sykehjemmene kan arbeide og organisere seg for å øke kvaliteten på tilbudet innen disse områdene.

Helsedirektoratet utviklet et første utkast til en slik Trygghetsstandard, og i perioden 2016–2018 ble denne første versjonen testet ut i fire pilotkommuner: Tromsø, Sortland, Kristiansund og Eidskog. Våren 2019 ble vi i Netlife engasjert i arbeidet om å samle erfaringer fra disse kommunene og komme med anbefalinger for videre nasjonal implementering.

Oppstartsmøtet med Helsedirektoratet

Så der satt vi, min kollega og jeg, samt to stykker fra Helsedirektoratet og skulle planlegge hvordan oppdraget skulle løses. Dette var mitt første oppstartsmøte som konsulent. Jeg hadde fuktige håndflater og helt sikkert noen fine, store svetteringer under armene.

Vi fikk en grundig gjennomgang av arbeidet som var gjort så langt, og Helsedirektoratets planer om dialogmøter med kommunene for å samle erfaringer. Dette var jo vel og bra, men jeg spurte meg selv — hvordan skal vi kunne hjelpe til med å forbedre rutiner i et miljø som vi ikke har kjennskap til? Tjenestedesigneren i meg hadde det vondt, og jeg visste at jeg måtte si noe. Jeg brukte et par minutter på å bygge opp nok guts, så smalt det: “Vi burde dra på besøk til et sykehjem for å se hvordan arbeidshverdagen er der! Hvordan skal vi kunne utvikle en trygghetsstandard for de som jobber på sykehjem uten å ha kjennskap til arbeidsmiljøet deres?”

Dette ble møtt med stor skepsis, men etter litt om og men og frem og tilbake, ble vi enige om at vi skulle prøve å få det til.

I fotsporene til en sykepleier

Noen uker senere tok vi på oss arbeidsklær på Lørenskog sykehjem. Her skulle vi følge i fotsporene til en sykepleier et helt skift. Besøket gav oss en innsikt i blant annet hvor travel en hverdag på sykehjem er, hvor lite tid man faktisk har til å ta seg av hver enkelt pasient og hvor mye permer og fysiske papirer som fortsatt brukes. Vi fikk også laget noen tidlige hypoteser som vi kunne teste hos pilotkommunene.

Besøket var helt nødvendig for for å få på plass grunnlaget for å møte deltakerne på dialogmøtene med en forståelse for deres arbeidshverdag.

(Vi kommer snart til gigamappet — jeg lover!)

Fra kaos til gigamap

Med grunnleggende innsikt på plass, var vi klare for å dra på Norgesturné til pilotkommunene for å samle erfaringer. Her holdt vi workshoper og deltagerne koste seg med å gi tilbakemeldinger på piloten, kartlegge egen hverdag, teste hypoteser og komme med løsningsforslag til en ny trygghetsstandard. Den positive responsen fra disse workshopene var overveldende, og vi kom hjem med hodet fullt av innsikt, tanker, idéer og ikke minst kaos.

Og det var da dette gigamappet kom inn i bildet. For selv om mitt første møte med gigamapping fra skolen var et mareritt, så skjønte jeg at her kunne det bli gull verdt! Vi sitter med masse informasjon, så hvorfor ikke kartlegge denne informasjonen på samme sted? På den måten kunne vi lettere se sammenhengene mellom oppgavene og svarene fra de ulike kommunene. Vi kunne markere alle svarene visuelt med våpenskjold og se om svarene gikk igjen på tvers av kommuner eller om noe var spesifikt til bare én kommune. Da kunne vi også se avvik mellom kommunene og prøve å forstå hvorfor det var slik.

Med all informasjonen foran oss på et sted, i stedet for spredt utover 35 sider i en rapport i et dokument, kunne vi lettere trekke ut funn. Det ble etterhvert veldig tydelig hva problemene var. Når vi hadde definert problemene kunne vi komme med anbefalinger og løsningsforslag. Med disse anbefalingene ferdig formulert, kunne vi visualisere de i skisser og presentere tankene våre for Helsedirektoratet.

Møtet mellom Helsedirektoratet og gigamappet

Sommeren kom brått på, og det gikk derfor litt tid før vi fikk vist frem arbeidet vi hadde gjort til Helsedirektoratet. Nok en gang kom gigamappet til nytte for å raskt friske opp minnet. Vi hadde hengt opp kartet på veggen, og gav alle møtedeltakerne 30 minutter på å studere det og komme med innspill. Dette var en effektiv måte å få alle oppdatert på, samtidig som at Helsedirektoratet kunne sette sitt preg på kartet og til og med komme frem til løsningsforslag! Dette skapte eierskap til løsningene og var et godt grunnlag for å forankre godt. For en bonus!

Dette har jeg lært

Selv om mitt første møte med gigamapping var frustrerende, har jeg nå erfart at det kan være et nyttig verktøy. Akkurat som andre arbeidsmetoder, handler det om å bruke det på de riktige prosjektene der det faktisk gir mening, ikke tvinge det inn i et prosjekt der andre metoder passer bedre.

I dette prosjektet har det virkelig vært en fulltreffer, og stått sentralt i leveransen vår. Det har spart oss mye tid i konseptfasen av prosjektet, men også med utarbeidelsen av leveransen. Selv om Helsedirektoratet egentlig ønsket seg en rapport, ble dette en god leveranse som gav dem bedre oversikt enn en rapport.

Det hele har vært en reise der jeg har gått fra å være en nybakt konsulent til å bli en noe tøffere konsulent — alt på grunn av en grusom skoleoppgave, en flink kollega, en kul kunde som turte å prøve noe nytt: en trygghetsstandard og et gigamap!

[1] Kilde: “Gigamapping” by Birger Sevaldson. https://www.systemsorienteddesign.net/index.php/giga-mapping/about-gigamapping