Fra Oslo Spektrum til Youngstorget

Historien bak Y

Y står for Youngstorget. Youngstorget er Oslos største torg for handel og ble etablert (i 1846) med akkurat det for øye: Å være et sted hvor folk kunne selge grønnsaker, egg og jordbruksvarer. Det ble fort til at mye annet gikk for seg også, og en stund drev folk primært med kveghandel (!) ute på torget. Det er mange ting som ikke blir helt som man ser for seg og torget måtte gjennom mange faser før det ble møteplassen vi kjenner i dag med grønnsaker, solbriller, øl og politikk; men folk har alltid kommet til Youngstorget for å treffe andre. Når vi i Netlife flytta til Youngstorget 3 (Y3) ville vi ta vår plass på torget, og de varene vi kunne stille med var kunnskap om digitalisering, samarbeid, produkt- og tjenesteutvikling, kundeopplevelse og design.

I mange år arrangerte vi Webdagene, en konferanse for folk som jobba med nettsider. Konferansen begynte i 2005 med at Ove Dalen og Are Halland foreleste for 200 folk og sendte dem i workshop i åtte timer sammenhengende. Det endte i Oslo Spektrum, med over 1000 deltakere, foredragsholdere fra Google og NASA, digre felleslunsjer, festmiddag, enorm scenerigg og Norges største discokule. Da vi la ned konferansen i 2018 var vi blitt en proff, liten konferansemaskin som dura omkring i Oslos storstue med hjelm, Mac og samband.

Det var bare det at konferansen ikke var sånn som vi var mer. Vi ville noe annet og noe mer. Netlife var blitt et fagmiljø som gikk langt utover arbeid med nettsider, og publikumet vårt ville også gjerne lære mer om hele økosystemet brukere, kunder, gjester og innbyggere opererer i. Tilbakemeldingene bar preg av at Webdagene rett og slett begynte å bli ørlite forgubba og snorkete. Vi var ganske enig i de tilbakemeldingene selv.

Webdagene er død, lenge leve Y

Y er ikke en videreføring av Webdagene. Webdagene er borte for alltid. Kanskje discokula kommer tilbake, men vi kan ikke drive konferanse slik lenger (og mener at det burde ingen). Webdagene var en flott opplevelse og spesielt vi i Netlife var glad i konferansen og stolt av den, men det var mye vi skjønte var gærent da det led mot slutten.

Det var kostbart og unødvendig forurensende å arrangere Webdagene.

Vi fløy inn foredragsholdere fra USA og Hong Kong for å holde et førti minutters foredrag og ha en fest. Vi hadde engangsbestikk, engangsservice, engangskaffekopper og smågodtbeger til over 1000 mennesker, merch, kulisser og opprigg som måtte kastes etter konferansen, og ny merkevare hvert år. Vi genererte rett og slett søppel.

Med Y endra vi alt vi mente var galt med Webdagene: Vi ga Y en egen merkevare og et designsystem (som ganske enkelt bor i en slank Figma-fil) som skulle følge med fra år til år. Ingenting skulle gå til spille: Alt fra kopper til t-skjorter skulle kunne brukes til de faktisk var utslitt. Fotavtrykket vårt ble minsket - og selvsagt også deltakerantallet og budsjettet.

Verdens kaldeste telt, verdens vondeste mat

Vi mente det godt: Første året arrangerte vi Y i et telt på Youngstorget, med parallelle fagspor i kontorlokalene våre på Youngstorget. Oktoberfest skulle overta teltet når vi var ferdige med det. Det så ganske flott ut fra utsiden. Dessverre var vi ikke så rutinerte på telt, så her er lista over alt vi gjorde galt:

• Det var enten litt for kaldt eller veldig for kaldt i teltet hele konferansen
• Mange fant ikke frem til foredraget de egentlig ville se
• Doene var ganske ekle
• Maten var - tildels vond

Alle de norske foredragsholderne hadde vi rett og slett tvunget til å holde sitt norske foredrag på engelsk. Dette ble folk ordentlig, ordentlig sure av, og spontaniteten og energien svant voldsomt hen hos menneskene vi satt på scenen.

Men når vi lager fagfestival, er det på en måte deltakerne som setter retninga. Ære være hver eneste av våre gjester på Y 2019 som tok seg tid til å legge igjen en ærlig tilbakemelding til oss. Det er jo på ingen måte overraskende at folk ikke liker å fryse eller spise vond mat, og det ble også veldig åpenbart at vi måtte tenke annerledes når vi forsøkte å løfte blikket ut av Norge. Samtidig likte folk godt bredden i programmet og hadde mye utbytte av det foredragsholderne våre kom til torgs med, så det ville vi beholde. Vi var ferdige med å evaluere og godt i gang med planleggingen, og hadde booka nesten alle foredragsholderne da Norge stengte ned.

Y 2020 skulle flyttes inn i varmen. Norske foredragsholdere skulle snakke norsk. Plakatene fra Y 2019 begynte å bli resirkulert til foredragsnotatkort og nye plakater. Rundt oss avlyste konferanse etter konferanse.

Vi ville for all del ikke avlyse. Vi hadde hatt et førsteår som ikke gikk så veldig bra og var supergira på å kline til med en konferanse som var bedre enn alle andre, og hadde en perlerad av geniale formidlere vi ville gi våre deltakere muligheten til å lære av. Vi utsatte og utsatte, og håpet så lenge at vi skulle få det til at vi nesten ikke rakk å planlegge den fantastiske kunnskapsfesten Y 2020 faktisk ble.

Det trenger jo ikke være så jævlig kjedelig

I løpet av første koronavår hadde vi gjort oss mange erfaringer med fagarrangementer på video, og rukket å bli skikkelig, ordentlig lei av webinarer på ZoomTeams-Meet. Andre konferanser valgte å komme tilbake etter avlysning med et digitalt alternativ (gjerne til samme pris!) som i stor grad var en veldig lang videopresentasjon inni et litt avansert webinar. Det var så kjedelig at vi nesten ikke klarte å følge med når vi meldte oss på for å spionere på konkurrenter og få ideer til det nå digitaliserte Y.

Hvis du skal benke hundrevis av folk foran en skjerm i to samfulle dager, nytter det ikke å slenge opp masse snakkende hoder på videomøte (og ta TI TUSEN KRONER for det, er dere aldeles hakkende gale). Hva driver folk med når de setter seg ned for å titte i kassa over litt tid? Jo, du: De ser på TV! Med latterlig kort tid på oss bestemte vi oss for å lage en TV-produksjon og sette prisen kraftig ned. Vi trodde og tror at å møte andre fagfolk er en viktig del av enhver konferanse, og siden det elementet nå ble borte var det vår antakelse at betalingsviljen ble mindre. (Det stemte.)

Vi fant ingen inspirasjon i egen bransje, men en helt annen arm av næringslivet, nemlig kulturlivet, hadde gått på med litt guts og produsert spennende konserter og eventer folk kunne følge med på hjemmefra. Det ville vi også gjøre. Vi begynte å sjekke hvor vi kunne filme, planlegge hvor mye som skulle være live og hva som skulle være i opptak og hvordan en sånn tv-produksjon kunne se ut og lyde. Så kontaktet vi vierlive, som hadde streamingplattformen vi trengte, og kontakt med lydfolk, kameraoperatører, produksjonscrew og skjerpa fagfolk som ga oss innspill og tok en liten gjeng med glade amatører på alvor og støtta oss i våre ideer.

Skulle vi ta penger for dette, måtte deltakerne få et proft opplegg de lærte mye av og kunne virkelig kose seg med.

Heder til våre foredragsholdere i 2020: Alle sa ja. Så vi hadde foredrag fra scenen på Y3, fra hytta til foreldrene til Jake Knapp, fra en elektrisk ferje, fra et museum i Finland og fra baksetet i en politibil som kjørte omkring (for å nevne bare noe).

Og vi tok kampen mot dead air på alvor. Vi fylte tiden mellom foredragene med live musikk og Raadet (et slags seerpanel plassert i en sofa) ble født. Deltakerne fikk invitasjon til Ys egen Slack, hvor de kunne spørre foredragsholdere, Raadet og alle som jobba med Y-spørsmål, snakke seg imellom og poste bilder av kjæledyrene sine.

Og gjett hva: På en skala fra 1 til 6 rangerte deltakerne Y 2020 som en 5,6. Webdagene karra seg knapt over 4 mot slutten.

Allikevel fant vi ting vi kunne endre på, selv om vi raskt bestemte oss for å kjøre digital sending også i 2021. Vi delte dagene mellom engelsk og norsk og fikk International Friday. Om du ikke snakka eller forsto norsk kunne du derfor se kun fredagen.

Hva skjer neste år?

Så hva med 2022? Det dere fremdeles savner er lengre pauser. Det er vanskelig å få gått på do. Det er vanskelig å få snakka med kollegaer. Det prøver vi å løse nå, uten at det skal gå på bekostning av hvor god og lærerik konferansen er. Hvis du har noen tips til oss tar vi gjerne imot! Til neste år vil det fremdeles være mulig å delta digitalt, så du kan spare reisetida, men for alle dere som savner å møte folk som jobber nesten med det du jobber med, så vil det også bli fysisk, med god kaffe (ta med kopp, du), litt vonde stoler og forhåpentligvis deg i salen. Vi sees!