Hva er en falsk dør-test? Og hvordan gjør du det?

Etter en kort test fikk vi 34 e-postadresser til ekte mennesker som var interessert i å prøve produktet vårt. Det er en grei start for å vite om noen vil ha produktet ditt. Når vi jobber med produktutvikling er det jo viktig å holde pulsen på hva markedet faktisk ønsker.

Vi snakker ofte om validering og falsifisering av hypoteser om hva produktet eller tjenesten må være for at folk vil kjøpe det. En effektiv måte å validere om produktet ditt vil selge, er å sette opp det som kalles en falsk dør-test (altså det som kalles en “Fake door test” på engelsk).

Sånn setter du opp en falsk-dør-test

1. Lag en hypotese for hvem målgruppen(e) din(e) er.

2. Hva er viktig for folk i den/disse målgruppene?

Hva sliter de med, hva ønsker de å oppnå, hva er barrierene for å kjøpe produktet? Her er det lurt å gjøre ekte brukerinnsikt slik at du ikke kun baserer deg på hva du tror sjøl. Mer om det i dette blogginnlegget.

3. Hvordan skal produktet eller tjenesten din lindre problemet til målgruppen din?

Formuler noen budskap basert på det.

4. Bestem deg for hva du vil teste.

Det kan være hvor mye folk er villige til å betale for produktet ditt, hvilken målgruppe som konverterer best eller teste hvilke produkttyper som er mest attraktive.

5. Velg plattform for testen basert på hvilken målgruppe du har og hva du vil teste.

Ofte blir det Meta-annonser (Facebook og Instagram) og en tilhørende enkel landingsside. Enten som en underside av en nettside du allerede har, eller at du oppretter en enkel landingsside fra skrætsj, for eksempel ved å bruke Squarespace. På landingssiden kan du sette opp et skjema der du kan samle leads, altså e-postadressene til de som er interessert i produktet eller tjenesten din.

6. Definér et budsjett og noen måltall for testen.

Hvor mange ser du for deg at går hele veien til å sende inn skjema. Hvor mange trykker seg videre fra annonsen til landingssiden.

Eksempel på en falsk dør-test

Jeg er produktleder for et verktøy som vi har kalt Designmaskinen. Det er et superenkelt designverktøy som gjør at alle i bedriften din kan lage grafisk materiell like bra som en designer.

Vi tror målgruppene for dette produktet er designere og ledere innenfor design og markedsføring. Vi ønsket å teste interessen for Designmaskinen, altså hvor mange som vil teste maskinen.

• Målgruppe 1: Designere
• Målgruppe 2: Ledere innen design og markedsføring.

Vi tror at det som er felles for de to er ønsket om en sterk og helhetlig merkevare som ikke forvitrer over tid. De ønsker å ha kontroll på at uttak som lages er i tråd med retningslinjer definert i den visuelle profilen deres.

Vi tror at målgruppe 1, designeren, kjenner på en smerte ved å se at andre ansatte i virksomheten deres lager plakater, sosiale medie-poster og andre ting som ikke følger prinsippene i den visuelle identiteten. Mens lederne føler smerte rundt at ting tar for lang tid å produsere. Hen lurer på om de trenger å ansette flere designere eller om det er noen måte å få kortet ned “time to market” på.

I produktutvikling snakker vi ofte om validering og falsifisering av hypoteser. En falsk dør-test er et effektivt og billig hjelpemiddel som minimerer risikoen for å kaste bort penger. I denne artikkelen kan du lære hvordan du enkelt kommer i gang. Jeg deler også våre erfaringer fra en test der vi fikk bekreftet at vi kunne fortsette utviklingen av produktet vårt.

Slik setter du opp en fake door test:

1. Lag en hypotese for hvem målgruppen(e) din(e) er.

2. Hva er viktig for folk i målgruppa? Hva sliter de med, hva ønsker de å oppnå, hva er barrierene for å kjøpe produktet ditt? (Her er det lurt å gjøre brukerinnsikt slik at du ikke kun baserer deg på hva du tror sjøl. Les mer om det i mitt forrige blogginnlegg Effektiv produktutvikling.)

3. Hvordan skal produktet eller tjenesten din lindre problemet til målgruppen din? Formuler noen budskap basert på det.

4. Bestem deg for hva du vil teste. Det kan være hvor mye folk er villige til å betale for produktet ditt, hvilken målgruppe som konverterer best, hvilket budskap som funker til de ulike målgruppene eller du kan teste hvilke produkttyper som er mest attraktive.

5. Velg plattform for testen basert på hvilken målgruppe du har og hva du vil teste. Ofte blir det Meta-annonser (Facebook og Instagram) og en tilhørende enkel landingsside. Enten som en underside av en nettside du allerede har, eller at du oppretter en enkel landingsside fra skrætsj, for eksempel ved å bruke Squarespace. På landingssiden kan du sette opp et skjema der du kan samle leads, altså e-postadressene til de som er interessert i produktet eller tjenesten din.

6. Definér et budsjett og noen måltall for testen. Hvor mange ser du for deg at går hele veien til å sende inn skjema. Hvor mange trykker seg videre fra annonsen til landingssiden.

Testet tre ulike annonser på hver målgruppe

Vi satt opp to annonsesett i Meta (Facebook og Instagram) med budsjett på 5000 hver. Vi testet tre ulike annonser på hver målgruppe, hvor en var ganske seriøs og rett på sak, den andre med litt glimt i øyet og den tredje mer morsom. Alle annonsene ble kjørt i feed og på story/reels.

• Verdens enkleste designverktøy - en annonse som er seriøs og rett på sak.
• Hei designer - en annonse med glimt i øyet.
• Kriseplakater - en annonse som er morsom.

Vi lagde en felles landingsside på netlife.com. Alle kommer til samme landingsside med produktbeskrivelse, inkludert video av Designmaskinen og sitater fra brukere. Konverteringen ble målt basert på hvor mange som fylte ut, og sendte inn skjemaet «Jeg vil prøve Designmaskinen».

Resultater

I løpet av testperioden på 14 dager var det 2421 brukere som klikket seg fra annonsene til landingssiden vår. 34 brukere fylte ut og sendte inn skjemaet og av disse endte vi opp med 13 møter med demoer.

Hvilken annonse traff best?

Noen funn fra testen:

• Vi treffer ganske godt hos begge målgruppene (designere og ledere), men målgruppe 1, designere, presterer bedre på de fleste parameterne.
• Hos designerne var det «hei designer» som fikk flest klikk og deretter «kriseplakater». Alle annonsene har gjort det ganske bra.
• Vi treffer best i målgruppe 1 designere i aldersgruppa 25-34 og 35-44, og har fått flest visninger og klikk hos menn i alle aldersgruppene. Vi ser det samme i målgruppe 2, ledere, men der er aldersgruppene 25-34 og 35-44 mer jevnt like gode. Også her treffer vi flest menn.
• I målgruppe 2, ledere, var det den seriøse annonsen «verdens enkleste designverktøy» som gjorde det desidert best (konverteringsrate på over 2%), og nest etter den «hei designer». Her presterte imidlertid de andre annonsene jevnere.

Det er «hei designer» (Glimt i øyet-budskapet) med en konverteringsrate på 2.13% som fungerte aller best der flest gikk hele veien til å fylle ut skjema «Jeg vil prøve Designmaskinen» på landingssiden.

2. En direkte rettet mot designere, med glimt i øyet (vi kalte den ““Hei designer”).

Konklusjon

Basert på det vi vet nå vil jeg si at vi ganske sikkert kan si at vi har fått bekreftet at det en interesse for Designmaskinen i markedet. Vi ser at mange klikker på alle annonsene, og at 13 personer bare i løpet av på en såpass kort kampanjeperiode har booket demoer av Designmaskinen. Med en pris på kun 10 000,- er dette en av de rimeligste måtene å både øke kjennskapen til et produkt og for å teste om markedet responderer på projektideen og budskapet du har valgt å pakke det inn i.

Vi fikk bekreftet hypotesen vår om at designere responderer godt på budskapene rundt smertepunkt og løsning med litt humor, og at ledere kanskje responderer best på det litt mer konkrete – men de er absolutt ikke fremmed for humor, de heller.

Videre arbeid nå omfatter blant annet å finne ut hvordan vi kan få engasjert enda flere av de interesserte potensielle kundene av Designmaskinen. Neste steg vil være å lage en demoside, slik at barrieren blir enda lavere for å teste produktet.

3. En som på en morsom måte adresserte smertepunktet til målgruppen vår (vi kalte den “Kriseplakater”).

Alle annonsene ble kjørt i feed og på story/reels.

Alle annonsene pekte inn til en landingsside på netlife.com. Her fikk de en kort produktbeskrivelse, en video av Designmaskinen og sitater fra brukere. Vi ønsket at flest mulig gikk hele veien fra annonsen til å fylle ut, og sendte inn skjemaet “Jeg vil prøve Designmaskinen”.