Den digitale skyens sure nedbør

Svært mye av det vi gjør digitalt har et fysisk fotavtrykk. For eksempel lagres masse digitale data i nettskyen (“skyen”) inkludert nettsider, filmer, dokumenter, registre/databaser og bilder. Nettskyen er i realiteten infrastruktur med nettverksteknologi og servere som trenger strøm og nedkjøling. Alt krever energi.

I tillegg brukes energi hver gang vi laster opp eller ned, bruker funksjonalitet på en nettside eller trykker på en app. Det digitale er med andre ord ikke en ressurs som vi kan bruke ubegrenset av uten konsekvenser. Det vi bruker og produserer må faktisk skape verdi for mennesker som trenger det. Hvis ikke er det reinspikka sløsing.

Å forurense digitalt innebærer fysisk energibruk til uforsvarlig produksjon og bruk av digitale tjenester. Digital forurensning er altså ikke en metafor, men forurensing på linje med alt annet overforbruk av energi som overoppheter kloden.

Digital forurensning er også digital forsøpling fordi vi fortsetter å fylle opp datasentre og skytjenester uten tanke på resirkulering eller konsekvenser.

Digital forurensning innebærer også digital sløsing fordi vi overforbruker ressurser uten gevinst. Som å la lys stå på i et tomt rom eller vann renne fra krana mens du pusser tenna. Hvis vi ikke tar oss sammen nå, sløser vi også bort muligheten til å bli bedre versjoner av oss selv.

Ørlite strømforbruk stort problem

Nettskyens høyst fysiske datasentre og sammenkoblinger vokser jevnt i antall. En av årsakene er at syke mengder utdaterte og ubrukte data hoper seg opp. Hvert ørlille element trekker strøm, også det vi ikke bruker.

Faktisk er det ørlille strømforbruket per element noe av kjernen i problemet.

I The Independent 24. juni 2021 skriver irske Gerry McGovern – en anerkjent foredragsholder for digitale miljøer også her i Norge – om hvordan bildene vi tar og vårt digitale levesett innvirker på klimaet.

Bruken av hvert bilde forurenser ikke noe særlig. Men, McGovern skriver at 1,4 trillioner nye bilder blir tatt hvert år. Han henviser til bildelagringstjenesten Mylios beregninger av at 7,4 trillioner bilder allerede er skylagret. Det forårsaker utslipp av 500.000 tonn CO2 hvert eneste år.

Tallene gjelder bare lagringen. Utslipp tilknyttet dataoverføring av bildene beregner McGovern til 300.000 tonn CO2. Mange bekker små blir til stor å.

Global Sustainability Initiative og The Climate Group rapporterte i 2007 at IKT-industrien alene produserte 830 millioner tonn CO2.

Det tilsvarer to prosent av verdens totale CO2-utslipp – samme andel som flyindustrien står for. I 2020 beregnet de at utslippene skulle øke til 1400 millioner tonn CO2.

Digitale miljøtiltak inngår i klimaløsningen

FNs klimapanel rapporterer at 1,5 gradersmålet blir passert i alle panelets hovedscenarier. Vi ser symptomene i form av branner, tørke, hetebølger, troperegn og annet ekstremvær.

Dette øredøvende skriket om miljøtiltak har ikke nådd den digitale verden fullt ut. Riktignok kjøper mange datasentre grønn kraft og har målsetninger om grønn databruk. Men, dette grønne databehovet må dekkes med tilsvarende ny, grønn produksjon. Hvis ikke, må andre bruke skitten kraft.

Løsningen på et vanvittig digitalt energikonsum inkluderer at både internasjonale IT-giganter og norske virksomheter må tilrettelegge tjenestene sine på en måte som ikke krever unødvendig energikonsum ved bruk.

For å bidra til dette, bør offentlige virksomheter gå i bresjen for høyere krav til digitale partnere. La gjerne CO2-kvoter være en del av kravspesifikasjonen.

De som setter rammer, krav og lovverk knyttet til digitalisering må dessuten komme på banen. Universell utforming er noe som alle digitale tjenester må ha et aktivt forhold til. På samme måte må myndighetene stille krav som medfører kutt i digital sløsing.

Hører dere, Digitaliseringsdirektoratet?

Dette er en lengre versjon av et innlegg publisert i Dagsavisen.